Designet webversjon av appen Frid
I utviklingen fokuserte vi på å levere en MVP (Minimal Viable Product). Tilbakemeldinger fra brukere har vært uvurderlig, og hjalp oss å forbedre tjenesten. Målet var å gjøre økonomistyring enkelt og intuitivt.
Problem
Hvordan utvikle en webbasert tjeneste som kan bidra til at folk får en bedre forståelse av sin personlige økonomi.
Løsning
Resultatet ble et dashboard som inneholder oversikt over forbruket, personlige økonomitips og sparemål - alt på et sted. Bruker reduserer kognitiv belastning og oppnår sitt økonomiske mål.
Dashboardet ble designet i tråd med Stephen Fews prinsipper for datavisualisering.
Inspirert av UX designer Tone Nordbø tok vi utgangspunkt i modellen Utforske – Utforme – Utvikle (UUU). Dette ga oss rom for å lage et brukersentrert design.
Vi startet med Design Sprint for å bli kjent med appen og danne oss et bilde av hva som kunne forbedres. I tillegg snakket vi med de ansatte om deres tanker rundt konseptet og hentet inndata fra Frids systemer. Vi studerte også deres forretningsstrategi og tilsvarende tjenester som kunne være til inspirasjon.
Vi fikk blant annet god bruk for studiet "Fixing the Alignment: An Exploration of Budgeting Practices in the Home"(hentet fra ACM Digital Library), og deres forslag for funksjonalitet for utvikling av en budsjettapplikasjon. Her kunne vi lese om funn fra tidligere studier som viste at:
- Økonomiapper blir brukt kun i en kort periode etter nedlastning
- Budsjett ble sett på som en midlertidig øvelse til man har oppnådd målet
- De tar et raskt overblikk på kontoene for å se etter om det er noe uvanlig bevegelse
Beslutningen om å sentrere løsningen rundt et dashbord ble til i designsprinten som vi utførte i begynnelsen. Denne antagelsen ble bekreftet i spørreundersøkelsen hvor flesteparten av brukerne mente at en motivasjon for å få kontroll på privatøkonomien var en visuell oversikt over økonomisk status. Vi valgte seks ulike moduler på dashbordet, et antall som samsvarer med den amerikanske psykologen George A. Millers anbefalinger i forhold til mengden ulik informasjon mennesket klarer å motta, prosessere og huske.
Designsprinten ledet til ideen om et dashboard, men vi trengte mer informasjon. Vi undersøkte derfor temaene forbrukeratferd, teorier og forskning om økonomistyring.
Lærdom
Grundig research! Jeg har merket hvor mye bedre løsninger blir når jeg tar meg tid til gode undersøkelser. Å kombinere kvalitative intervjuer med kvantitative data gir både innsikt i hva brukerne gjør og hvorfor de gjør det. Det gir meg trygghet i designvalgene jeg tar, fordi jeg vet at de bygger på reelle behov.
